Mus
.
.
.
Mus er kanskje en av de artene som skrives om på siden her som folk flest vet om, da de gjerne har hatt dem i hus eller sett sporene av dem i snøen når de går fra en hule til en annen.
Artsinfo:
Vitenskapelig navn: mus musculus
Størrelse uten hale: 7,5cm - 10cm
Halelengde: 5cm - 10cm
Størrelse i naturen:
Vekt fra dyrebutikk: 12g - 30g
Vekt fra oppdretter: 20g - 40g
Levealder i fangenskap: 1,5 år - 2,5 år
Levealder i naturen: 12 - 18 måneder
Unger: 3 - 12, men 5 - 9 er vanligst
Drektighet: 19-21 dager
Kromosomer: 28
Kroppstemp: 36,2°C
Holde mus i par og grupper?
Mus er en veldig sosial art og trives aller best i grupper på tre eller flere. Hanner er dog meget territorielle av seg, og må kastreres for å kunne være med enten andre kastrerte hanner eller en flokk hunner. Hanmus skal holdes adskilt så fremst de er kastrerte.
Beskrivelse av arten:
Mus er godt kjent med sin spisse snute, store ovale ører og dunbelagte hale som er ca like lang som kroppslengden. Campbells kan ha sorte, mørkerøde, mørkeblå og rød fargede øyne.
Tam mus har mange farger, avtegn og hårlag med over 76 ulike gener totalt som styrer farge, mønster og hårtype.
Hvilket kjønn er best?
Hun: Hunnmus foretrekker å bo i en gruppe på noen få hunner, slik at de kan holde hverandre med selskap. Den enkleste måten å etablere en gruppe på er å få unge hunner i omtrent samme alder. Det beste er å la unge frøkner hilse på et nøytralt sted, og vaske ned buret de skal bruke sammen mens jentene blir kjent med hverandrer.
Fun fact om tydelige kjønnstrekk på mus: Kun hunmus har nipler!
Han: De fleste hanner er aggressive mot andre hannmus, spesielt etter at de har blitt voksne. Det er derfor hannene vanligvis holdes alene. Når du tilbringer tid med én hann daglig, vil du ha et veldig tamt og hyggelig kjæledyr som er ivrig etter å leke med deg.
Hannene har en sterkere lukt enn hunnene. Lukten er egentlig ikke så ille, spesielt hvis du bare har én gutt. Regelmessig rengjøring av buret vil holde lukten unna. Hvis du rengjør for ofte, vil du bare gjøre lukten verre, siden den lille karen vil skynde seg og markere territoriet sitt med sine fantastiske lukter igjen.
Det er mulig å få en hannmus kastrert, noe som gjør den i stand til å leve med hunner eller andre kastrerte hanner. Kastrerte hanner lukter mye mindre enn intakte, og de kan også være enda roligere. Husk imidlertid at alle slags operasjoner er risikable for et så lite dyr som en mus. Hvis du har en god veterinær, som bruker gassanastesi (bedøvelse ved bruk av gass), du har råd til operasjonen og kan ta en fridag for å se at alt går bra etter operasjonen, er kastrering et alternativ.
Ballene er tydelige ved uke fire 🫡
Mia-Dyveke Sandstrak
Han
Mia-Dyveke Sandstrak
Hun
Campbells dverghamster i naturen
Mus bor der det finnes mennesker. I hus, ved åkre, og der det er mulighet for å grave seg ned.
Arten bor i komplekse tunellsystemer som de graver ut selv.
Mia-Dyveke Sandstrak
Leveområder: Hele verden der det er folk bor. Men kommer opprinnelig fra gamle Kina og Japan.
Mia-Dyveke Sandstrak
Mus i fangenskap
Tam mus trenger plass til å løpe, grave og klatre. Bunnsubstratet bør være minimum 20cm dypt over hele buret og campbells som ikke graver trenger ofte tunellstartere før de graver selv. Substratet må kunne holde tuneller bra og være trygg å bruke da ikke alt av substrater er trygge.
Løpehjul skal være minimum 33cm sånn at halen kan holdes så rett som mulig ved løping. Hjul er ikke nødvendig så fremst buret musen bor i er stort nok og fylt opp riktig og godt nok. Buret bør ha ulike substrat typer for tekstur og fylles opp med ulike sprays/frøkolber, vinranker, korkrør og lignende.
Mia-Dyveke Sandstrak
Mia-Dyveke Sandstrak
Mia-Dyveke Sandstrak
Mia-Dyveke Sandstrak
Mia-Dyveke Sandstrak
Mia-Dyveke Sandstrak
Adferd:
Mus er aktive små skapninger og elsker å løpe, klatre og grave. Mus har det ofte litt for travelt til å ligge i hender for å kose, så forbered deg på å være et klatre tre for dine små! De er våkne litt sånn nårenn, men de er regnet for å være crepuskulær, som vil de sover på dagtid og er våken fra rundt sikumring til daggry. De lærer rutiner veldig raskt, så de står ofte utålmodig og venter om du er noen minutter for sen til å gi sine faste måltid.
Det er sjeldent de biter hardt med mindre de er territorielle (som er arvelig adferd)eller du har gjort noe for å trigge det.